Da jeg satte meg inn i bilen fant vi fort ut at den hadde nadd sitt bristepunkt. Bilen var sa full av bestemodre, bestefedre, kofferter og vesker - at den faktisk skrapte nedover veien. Dette ble ei bedre da min naverende mor trakket pedalen i bunn, fast bestemt pa a komme seg hjem fort som fy.
Mitt forste mote med family Worley Hagen var sa som sa. Men na nar ting har gatt seg til, nar baggen er pakket ut og engelsken omsider bedres - har de mitt hjerte. De er herlige alle sammen, alle pa hver sin mate. Tracy - en utadvendt kvinne i 40 arsalderen med utommelig energi far meg til a le hver gang vi prater. Brad - en resonert mann med en svakhet for mat er bare dritfet (i form av drit kul). No words Brad, no words. Jamie - hva kan jeg si? En rett og slett snill og morsom jente. Min storesoster pa 21. Dane - sist men ikke minst, min egen bror - er mata. Han er atletisk og laid back. Allerede etter tre, fire dager foles det som jeg har kjent ham for alltid. Dette kommer definitivt til a bli bra.
Fred, kjerlighet og (kom ikke pa noe mer) til dere i Noreg. Haper dere koser dere like mye som meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar