Etter 10 minutter med bilkjoring og solkreminnsmoring parkerte vi omsider pa parkinglot Goofy 7b. Om intet annet hadde Disneyland iallefall en stor parkeringplass. Videre ble vi eskortert inn til selve parken via noe jeg i mangel pa ord vil kalle en lang golfbil.
Vi apnet ballet med gliding over america eller noe i den duren. En ride bygget til ere for min Amerikanske onkel som visstnok var en pioner innenfor paragliding. Morsomt nok kom vi i prat med Kyle Maynard der vi stod a ventet. Jeg har altsa mott en kjendis med verken armer eller ben. Fett.
http://www.cbn.com/700club/Guests/Bios/Kyle_Maynard111005.aspx
Selvom jeg var ganske busy pa rollercoasterene fikk jeg ogsa tid til a handhilse pa langben. Toff som jeg er fikk jeg en klem av mikke mus, en klem som viste seg a vere preget av flere timers hardt arbeid i solsteik med et sort kostyme. Med andre ord, jeg vil aldri glemme den svette klemmen Mikke Mus en gang gav meg. Takk, et minne.
Som Walt Disney selv sa: It's the place where dreams come true. For min del stemte dette da jeg fikk sette tennene i det storste stykket med kylling eller whatever det var.
Profile picture @ facebook. izi
5 kommentarer:
Der var jeg i fjor! Haha, awesome:) søtt bilde.
Hallais, ser ut som om du koser deg, ser bra ut..hilsen andy og marianne;)
Bjarte. Du er den heiteste personen jeg vet om. Det bildet printer jeg ut og henger på veggen ! Håper du koser deg og alt det der :)
Bjarteboy. Har nok vært lite med kommentarer fra min side i det siste, og det har sin gode grunn. Min "fantastiske start på skoleåret begynte med at eg to dager etter skolestart begynte å kaste opp og ha voldsomme magesmerter. Min mor kom til den fantastiske konklusjonen at det var omgangssyke, så i fire dager lå eg hjemme og kastet opp og følte meg generelt elendig. På den fjerde dagen gikk vi til legen. Han sa det var blindtarmbetennelse og at eg måtte komme meg på sykehuset fort som fy. Noen timer på akutten i morfinrus må eg si var en merkelig opplevelse. Begynte å gråte en gang fordi eg synes det var så fint at alle sammen sammerbeidet så fint, og litt senere skulle eg sverge på at veggtapetet var rosa.
Long story short, så fjernet de blindtarmen min, og eg sitter igjen som en kvestet mann med en involl mindre. Har endelig begynt å bli bedre, men timingen var ikkje helt perfekt. Fordi det selvfølgelig e junior nm i kickboxing til jul. Veeldig skeptisk om eg kan delta der. Legen ga meg egentlig 4 uker treningsforbud, men når han hørte ka eg holdt på med svelgte han tungt mens noen dystre forutanelser om min helsestand etter en kamp svirret rundt i hodet hans at han egentlig mente 8 uker.
Så no sitter eg her. Og råtner. Lite eg kan gjøre, bortsett fra tv, pc og ps3. Eg lider med andre ord. Kan føle veggene nærmer seg. Og mitt minkende forråd av valium tabeletter, eller happy-pills som eg kaller det, er desverre snart tomt.
Sender fred og varme tanker fra hjemlandet. Håper du har det bra. Digger bildet av deg med "kyllingbeinet". Hot.
P.S: Du skylder meg fremdeles en pakke frisk din forbanna jævel med mindre korttidshukommelse enn hun blå dame fisken i finding nemo.
Haha, får da virkelig håpe det var kylling da, ...katte-dreper:)
Legg inn en kommentar