Tro det eller ei.
Skolen er ferdig for na, og jeg ser frem til utallige timer i vertikalen. Lekser blir det ei.
God jul og godt nyttar folkens!
mandag 22. desember 2008
torsdag 16. oktober 2008
What a day
Natt til Torsdag sovnet jeg med intet mindre enn intens techno pa ørene. For dere som lurer, istedenfor a sove, hørte pa techno i 5 timer.
Da jeg vaknet var jeg en maskin.
Jeg hoppet ut av sengen. Jeg stod midt pa gulvet. Jeg hadde nesten drept hunden med et flygespark men den spratt unna. Vekkerklokken ble slått av allerede før den ringte.
Det var i dusjen det sakte gikk opp for meg. Jeg hadde vaknet FØR vekkerklokken. Jeg hadde statt opp uten a trykke snooze 4 ganger, jeg hadde 50 minutter mer enn vanlig til a gjøre meg klar. Uten videre somling eller dritt var jeg allerede pakledd. Jeg svelgte en frokost uten a tygge sa mye som ett eneste tygg. Jeg var klar for skole, men det var 40 minutter til avgang.
Nei du vil ikke tro det.
Jeg gjorde lekser. Jeg gjorde lekser klokken halv 7 en torsdag morgen.
Da jeg vaknet var jeg en maskin.
Jeg hoppet ut av sengen. Jeg stod midt pa gulvet. Jeg hadde nesten drept hunden med et flygespark men den spratt unna. Vekkerklokken ble slått av allerede før den ringte.
Det var i dusjen det sakte gikk opp for meg. Jeg hadde vaknet FØR vekkerklokken. Jeg hadde statt opp uten a trykke snooze 4 ganger, jeg hadde 50 minutter mer enn vanlig til a gjøre meg klar. Uten videre somling eller dritt var jeg allerede pakledd. Jeg svelgte en frokost uten a tygge sa mye som ett eneste tygg. Jeg var klar for skole, men det var 40 minutter til avgang.
Nei du vil ikke tro det.
Jeg gjorde lekser. Jeg gjorde lekser klokken halv 7 en torsdag morgen.
Tsjohei
Jeg vill bare offisielt erklere at jeg ikke spiller rock band lengre. Eieren av spillet dro av garde til college, og det samme gjorde mitt hap om a bli rock star. Jeg er tilbake fra den visuelle verden, believe it or not.
Stay tuned
Stay tuned
mandag 6. oktober 2008
Rock band - morsomt?
uhrm, ja.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg satt meg ned med en trommestikke i hver hand, fullt klar over at min rytmesans ikke ville kope med vanskelighetsgrad expert. Likevel var folelsen av udugelighet sterk da jeg tapte etter rundt 10 sekunder.
Da jeg omtrent 30 minutter og 5 sanger senere satt med blemmer i hendene, forstod jeg at nok var nok.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
The show must go on.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg satt meg ned med en trommestikke i hver hand, fullt klar over at min rytmesans ikke ville kope med vanskelighetsgrad expert. Likevel var folelsen av udugelighet sterk da jeg tapte etter rundt 10 sekunder.
Da jeg omtrent 30 minutter og 5 sanger senere satt med blemmer i hendene, forstod jeg at nok var nok.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
The show must go on.
mandag 22. september 2008
AFS
Da var nok en helg med nok et traurig AFS mote omsider forbi. Som hvilken som helst sliten skoleelev en fredag ettermiddag var jeg donn klar for de fire nyinnspilte Southpark episodene som la trygt lagret pa husets dvd spiller. Men hapet, for ikke a si drommen, ble trakket, stampet og stukket i hjel da jeg sa paste-it-lappen hengende pa kjoleskapet. "Remember the AFS meeting today"
Shit.
Det kan du godt si.
Dette var dyp drit, tvers igjennom. Jeg visste det. Min helg var pa vei til a bli besudlet av AFS's fingre. Southpark stupte ut av vinduet og krasjlandet i bosspannet. Mine instinkter fortalte meg at det var tid for a romme. Men jeg ble staende lammet, paralysert. Kroppen nektet a lystre hjernens desperate skrik.
Jeg ble eid.
Omtrent 30 minutter senere var vi pa veien. Bjarte, Tracy og en rod Toyota. Jeg er usikker pa om det var latskap, sinne eller irritasjon som koddet til pakkingen min. Jeg satt i frontsetet med en relativt tom ryggsekk mellom beina. Heldigvis hadde jeg husket noe, tskjorte og undikk.
For a gjore en lang kjedelig helg kort og klagende: Vi brukte tre dager pa 30 minutters info. No service, no air condition, no phun.
Tiden flyr kanskje nar man har det goy, men pa AFS moter star den pa stedet hvil.
mandag 15. september 2008
Picking oranges in Orange County
Min amerikanske bestefar har i dagesvis, for ikke a si ukesvis forsokt a dra meg og Dane med ut for a plukke Appelsiner. Men det var forst i gardmorges forslaget omsider slo gjennom. Vi snorte pa oss skoene og smurte oss inn med solkrem men var egentlig klar for noen timer foran tv'en. At dette kunne bli underholdene kan jeg erlig inromme vi tvilte pa. Vel, sa feil kunne vi ta.
Vi ble utdelt hver var slags lang pinne. Dene pinnen hadde som funksjon a rive ned alt av apelsiner, edderkopper, blader og ymse i en rekkevidde pa omtrent 2 meter.
Vi ble utdelt hver var slags lang pinne. Dene pinnen hadde som funksjon a rive ned alt av apelsiner, edderkopper, blader og ymse i en rekkevidde pa omtrent 2 meter.
Som dere sikkert skjonner, utartet naturligvis plukkingen seg. Etter 15 minutter var apelsinplukking ingen lek. Det var ikke morro. Det var en konkurranse. DON'T STEAL MY ORANGES!
Eierne av apelsinfarmen (om det er hva det heter) var utrolig hyggelige og sote mennesker der de vandret rundt hand i hand. Da jeg tok bilde av dem med telefonen min sa de at de aldri hadde sett et hvitt kamera for. Morsomt - for da jeg 10 minutter senere tok en telefonsamtale med kameraet skjonte de ingenting. Times changing huh?
Mr. and Ms. Bryant thanks for the oranges!
O is for Oranges, thats good enough for meee.
O is for Oranges, thats good enough for meee.
Later
søndag 14. september 2008
It's raining rain rain rain. Srsly
Det har faktisk skjedd. Det forhatte fenomen som herjer i var hjemby Bergen, har forfulgt meg tusenvis av mil og vi mottes sannelig igjen i O.C ogsa. I pausen mellom 2 og 3 skoletime falt det faktisk vanndannelser fra himmelen, og rundt meg stod ungdommer seende ut som sporsmalstegn. Noen lo, andre gren - jeg gikk under tak.
Orange County, California, USA - jeg er skuffet. Trodde det skulle bli clean sheet.
31 soldager - 1 regndag.
Orange County, California, USA - jeg er skuffet. Trodde det skulle bli clean sheet.
31 soldager - 1 regndag.
søndag 7. september 2008
Rock band - morsomt?
uhrm, ja.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg satt meg ned med en trommestikke i hver hand, fullt klar over at min rytmesans ikke ville kope med vanskelighetsgrad expert. Likevel var folelsen av udugelighet sterk da jeg tapte etter rundt 10 sekunder.
Da jeg omtrent 30 minutter og 5 sanger senere satt med blemmer i hendene, forstod jeg at nok var nok.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
The show must go on.
fredag 5. september 2008
Study from new books but from old teachers
Da var sommeren offisielt over. Eller strengt tatt varer den aret rundt her i O.C, men det er en annen sak. Uansett, skolen har altsa begynt igjen, og jeg ma ga - om jeg vil eller ei.
Skolen heter Foothill High og er plassert 10-15 minutter fra Tustin Ranch hvor jeg bor. Denne tidsberegningen er selvfolgelig 100 prosent avhengig av hvor hissig pa groten eller gassen eller hvor slapp pa bremsen du er.
Etter en droy uke pa skolen har jeg forstatt at ORDNUNG MUSST SEIN. For dere som var sa heldig a unnga tyskmarerittet gjennom ungdomsskolen betyr dette at regler MA folges. Det er faktisk plassert vakter overalt rundt pa campus, og ja - de ser ned pa verden. Solbriller, pornobart, hendene i kors og buksene over navlen. Way to go champ.
FAgene jeg har valgt er
- English 4
- Calculus (tilsvarer matte)
- Physics
- American Gov
- Economics
- Soccer
Forste skoledag var egentlig som forventet. Se en hvilken som helst sapeopera eller fjortisfilm hvor bottevis av kids henger forran skoleskapene sine. Tre tusen unger som spreller rundt. Intenst.
Hverdagen er desverre begynt. Lekser, rydding og no phun er realitet.
Skolen heter Foothill High og er plassert 10-15 minutter fra Tustin Ranch hvor jeg bor. Denne tidsberegningen er selvfolgelig 100 prosent avhengig av hvor hissig pa groten eller gassen eller hvor slapp pa bremsen du er.
Etter en droy uke pa skolen har jeg forstatt at ORDNUNG MUSST SEIN. For dere som var sa heldig a unnga tyskmarerittet gjennom ungdomsskolen betyr dette at regler MA folges. Det er faktisk plassert vakter overalt rundt pa campus, og ja - de ser ned pa verden. Solbriller, pornobart, hendene i kors og buksene over navlen. Way to go champ.
FAgene jeg har valgt er
- English 4
- Calculus (tilsvarer matte)
- Physics
- American Gov
- Economics
- Soccer
Forste skoledag var egentlig som forventet. Se en hvilken som helst sapeopera eller fjortisfilm hvor bottevis av kids henger forran skoleskapene sine. Tre tusen unger som spreller rundt. Intenst.
Hverdagen er desverre begynt. Lekser, rydding og no phun er realitet.
tirsdag 2. september 2008
Disneyland - The happiest place on earth
I dag, 2 september gjorde jeg min forste snasige disneyland debut. Jeg har aldri besokt Disneyland for, og var naturlignok spent som et barn.
Etter 10 minutter med bilkjoring og solkreminnsmoring parkerte vi omsider pa parkinglot Goofy 7b. Om intet annet hadde Disneyland iallefall en stor parkeringplass. Videre ble vi eskortert inn til selve parken via noe jeg i mangel pa ord vil kalle en lang golfbil.
Vi apnet ballet med gliding over america eller noe i den duren. En ride bygget til ere for min Amerikanske onkel som visstnok var en pioner innenfor paragliding. Morsomt nok kom vi i prat med Kyle Maynard der vi stod a ventet. Jeg har altsa mott en kjendis med verken armer eller ben. Fett.
http://www.cbn.com/700club/Guests/Bios/Kyle_Maynard111005.aspx
Selvom jeg var ganske busy pa rollercoasterene fikk jeg ogsa tid til a handhilse pa langben. Toff som jeg er fikk jeg en klem av mikke mus, en klem som viste seg a vere preget av flere timers hardt arbeid i solsteik med et sort kostyme. Med andre ord, jeg vil aldri glemme den svette klemmen Mikke Mus en gang gav meg. Takk, et minne.
Som Walt Disney selv sa: It's the place where dreams come true. For min del stemte dette da jeg fikk sette tennene i det storste stykket med kylling eller whatever det var.
Profile picture @ facebook. izi
Etter 10 minutter med bilkjoring og solkreminnsmoring parkerte vi omsider pa parkinglot Goofy 7b. Om intet annet hadde Disneyland iallefall en stor parkeringplass. Videre ble vi eskortert inn til selve parken via noe jeg i mangel pa ord vil kalle en lang golfbil.
Vi apnet ballet med gliding over america eller noe i den duren. En ride bygget til ere for min Amerikanske onkel som visstnok var en pioner innenfor paragliding. Morsomt nok kom vi i prat med Kyle Maynard der vi stod a ventet. Jeg har altsa mott en kjendis med verken armer eller ben. Fett.
http://www.cbn.com/700club/Guests/Bios/Kyle_Maynard111005.aspx
Selvom jeg var ganske busy pa rollercoasterene fikk jeg ogsa tid til a handhilse pa langben. Toff som jeg er fikk jeg en klem av mikke mus, en klem som viste seg a vere preget av flere timers hardt arbeid i solsteik med et sort kostyme. Med andre ord, jeg vil aldri glemme den svette klemmen Mikke Mus en gang gav meg. Takk, et minne.
Som Walt Disney selv sa: It's the place where dreams come true. For min del stemte dette da jeg fikk sette tennene i det storste stykket med kylling eller whatever det var.
Profile picture @ facebook. izi
lørdag 30. august 2008
Second round
- Amerikanere liker automatgir. Jeg har fortsatt ikke sett noen rulle manuell.
- Gulv uten tepper er ukult. Dersom du klarer a dekke hele huset med diverse tepper har du nadd malet.
- Ingen har for vane a ta av skoene. Man trasker rundt med sko inne.
- Rettelse av punktet over: Man har ikke sko, alle bruker sandaler.
- Klasseskillet er ekstremt. 10 minutter med bil og du er i en annen verden.
- Mellom maltidene spiser man ikke mat. Man komsumerer snacks. I store mengder og til den feite gullmedaljen. Start snackin' dude.
- Ola Nordmann tror vi utnytter Polakkene. Vent til du ser meksikanere i USA.
- Amerikanere bruker helt talentlose maleenheter. Foots, inches and yards my ass.
27 tacos plix
Nar tre personer kommer dinglende inn pa Del Taco og bestiller SYVOGTYVE tacos, er det pa kanten til galskap. Nar alle 27 tacosene blir spist opp pa under 10 minutter, vet du at du er i USA.
Pictur e p ro o f:
søndag 24. august 2008
Heads up, dead bird.
Etter et utrolig slappt og livlost AFSmote, kom familien hjem i samlet tropp. Jeg var i de bakerste rekker og var vel den siste som la oynene pa den stakkers fuglen. Husets katt, med navn Tiggi hadde slaktet og dradd med seg inn en liten spirivipp som na la pa gulvet rett foran oss. Innvoller, fjer og ben la strodd. Dette hadde vert David mot Goliath. En kamp hvor alles helt David tapte, om sa kan sies - med glans. 
R.I.P
Family change
Da er alt snudd pa hodet. Mitt enn sa rolige liv hos familien Nielsen er over. En sen torsdags kveld i August svingte en rod Tayota opp i innkjorselen. Avskjeden var faktisk tyngre enn jeg hadde trodd, nemlig fordi familien Nielsen hadde vist seg a vere fantastiske mennesker.
Da jeg satte meg inn i bilen fant vi fort ut at den hadde nadd sitt bristepunkt. Bilen var sa full av bestemodre, bestefedre, kofferter og vesker - at den faktisk skrapte nedover veien. Dette ble ei bedre da min naverende mor trakket pedalen i bunn, fast bestemt pa a komme seg hjem fort som fy.
Mitt forste mote med family Worley Hagen var sa som sa. Men na nar ting har gatt seg til, nar baggen er pakket ut og engelsken omsider bedres - har de mitt hjerte. De er herlige alle sammen, alle pa hver sin mate. Tracy - en utadvendt kvinne i 40 arsalderen med utommelig energi far meg til a le hver gang vi prater. Brad - en resonert mann med en svakhet for mat er bare dritfet (i form av drit kul). No words Brad, no words. Jamie - hva kan jeg si? En rett og slett snill og morsom jente. Min storesoster pa 21. Dane - sist men ikke minst, min egen bror - er mata. Han er atletisk og laid back. Allerede etter tre, fire dager foles det som jeg har kjent ham for alltid. Dette kommer definitivt til a bli bra.
Fred, kjerlighet og (kom ikke pa noe mer) til dere i Noreg. Haper dere koser dere like mye som meg!
torsdag 21. august 2008
Et gjensyn med de digitale goder
.................. Da jeg i dag gikk ut av den storste Applebutikken jeg noensinne har sett, hadde jeg 1199 mindre Euro i lommeboken. Men selvom lommeboken var lettere, hadde totalvekten okt. Jeg hadde nemlig hendene fulle av en printer, en Itouch og en Macbook.
Dette betyr mer tid foran pcen ettersom jeg na har min egen laptop. Om dette er positivt eller negativt vil jeg ikke uttale meg om.
Da er det bare en ting som gjenstar pa tapeten - mobiltelefon.
tirsdag 19. august 2008
Noen kjappe observasjoner av mitt navarende habitat. USA, O.C
- Det er ikke tykke amerikanere overalt. De bare gjemmer seg pa resturantene.
- Det er et must med en hund. Hvis ikke ma du minst ha tre katter.
- Man kan godt sende teksmeldinger om man sitter i samme rom, det er bare kult.
- Forerkort nar man er 16 er digg. Man kan faktisk motes a gjore ting uten a bruke halve dagen pa a vente pa busser.
- Poolboys er ikke alltid digg. Idag dukket det opp en 40 aring med nok har til a kunne gjemme seg i en apeflokk.
- Man spiller Wii selvom man har badebasseng i hagen.
- In n out og taco bell burde vare a finne i Norge ogsa.
- Jeg har ikke sett en eneste taxi. ALLE kjorer bil.
- Ordene fuck, shit og hell brukes bare pa film.
- Radioen er identisk som pa spillet GTA4.
- Amerikanere liker a bygge en-etasjers hus. Da slipper man jo a ga i trapper. Noe som sikkert er litt gunstiug nar du har burgere i magen.
- Det er et must med en hund. Hvis ikke ma du minst ha tre katter.
- Man kan godt sende teksmeldinger om man sitter i samme rom, det er bare kult.
- Forerkort nar man er 16 er digg. Man kan faktisk motes a gjore ting uten a bruke halve dagen pa a vente pa busser.
- Poolboys er ikke alltid digg. Idag dukket det opp en 40 aring med nok har til a kunne gjemme seg i en apeflokk.
- Man spiller Wii selvom man har badebasseng i hagen.
- In n out og taco bell burde vare a finne i Norge ogsa.
- Jeg har ikke sett en eneste taxi. ALLE kjorer bil.
- Ordene fuck, shit og hell brukes bare pa film.
- Radioen er identisk som pa spillet GTA4.
- Amerikanere liker a bygge en-etasjers hus. Da slipper man jo a ga i trapper. Noe som sikkert er litt gunstiug nar du har burgere i magen.
mandag 18. august 2008
Good night and welcome to America, sir.
Da mottes vi jammen igjen. Haper inderlig at oppfolgeren, altsa innlegg nr.2 svarer til forventningene. Jeg skal prove a dekke mine siste timer, og hvordan det er a vare Bjarte Morvik akkurat na.I skrivende stund befinner jeg meg i en identisk IKEA kontorstol som jeg har sett tusenvis av i Norge. Jeg har nettopp spist frokost og har det egentlig javli digg. Men la oss begynne fra begynnelsen.
Da vekkerklokken lyste og skrallet natt til Onsdag forigje uke, skjedde det noe. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke tenkt sa mye rundt hva jeg egentlig begav meg ut pa. Men samtidig som volumet fra den noksa irriterende vekkerklokken steg, innsa jeg samtidig i storre og storre grad hva jeg faktisk holdt pa med. Klokken var halv fire, jeg hadde sovet i to timer og var pa vei til USA! Etter det husker jeg faktisk ikke en dritt for jeg omsider satt pa flyet til Gardermoen. Om dette kom fra nervositet tviler jeg pa, jeg hadde heller satt en knapp pa at jeg sov.
Like plutselig som det hadde gatt opp for meg hva jeg holdt pa med, stod jeg pa Gardermoen. Jeg ble blandt annet rundlurt av Narvesen som solgte meg en bedriten brun salat for 79kr. Etter fiaskoen seg jeg rundt og fant til slutt motestedet og kom i prat med de andre AFS'erne. De var faktisk alle meget hyggelige, og jeg kan vel nesten si at vi koste oss der vi stod og pratet om hverandres vartsfamilier.
Na hadde jeg forovrig folelsen av a ha vart vaken alt for lenge, sa jeg ponsket ut en ganske sa finurlig plan om a sove pa vei til London. Men hver gang jeg sovnet, falt et lem ut i midtgangen som ALT for ofte ble patruljert av en rimelig tykk flyvertinne som jeg faktisk ble imponert over at klarte a manovrere seg fram og tilbake i flyet. Men for at dette tykke mennesket skulle klare a skvise seg gjennom den trange midtgangen, kunne verken mitt hode, arm eller fot henge dinglende ut fra setet. Jeg ble derfor pent vekket med et tikk takk pa hodet med en hyppighet pa rundt hvert 5te min, og bestemte meg til slutt for a holde meg vaken.
Av ren latskap, og kanskje litt for a spare dere fra a lese en hel del med dritt, spoler vi fram til flight B269 straight to US of A. Jeg hadde sett meg lei av tykke flyvertinner og dumme serveringstraller, og satte meg derfor innerst. Et stort og uflaut faen jallet i det to etasjers flyet idet jeg dro fram mp3 spilleren og pa brutalt vis fant ut at jeg hadde mistet en propp til headsettet. Pa toppen av det hele hadde jeg glemt a sette den pa lading kvelden for, og den hadde batterilevetid pa 30 %. I mit stille sinn tenkte jeg noe i denne duren: javel, det kan ikke bli verre". Men det ble det. Til ingens overraskelse falt jeg i dyp sovn, eller ordet transe vil vel kanskje beskrive min tilstand bedre, og gikk glipp av foringsprossessen. Da jeg vaknet hadde jeg drept for sette tennene i den plastikkmaten som serveres pa fly. Too late.
Pa L.A X (flyplassen i L.A) ble vi vel mottat av AFS USA. Bussen som gikk til hotellet hvor vi skulle tilbringe natten var full. Jeg og to andre jenter fra Italia ble tatt under vingene til Martha. En AFS legende om sa kan sies. Men dette sparte ikke nesen min fra den INTENSE lukten av kattePISS som la spredt som en tykk take i hele huset. Heldigvis ble jeg forflyttet videre til hennes datter samme kveld, det ble ikke italienerne. Jeg har sett dem siden, sa ja - de er i livet. Men jeg tviler pa at luktesansen deres virker i den nermeste framtid.
Stereotypen USA-underklasse ble definitivt confirmed da jeg ble servert fastfood bade til kvelds, frokost og lunsj. Noe jeg til min store forskrekkelse faktisk not, og gjerne kan gjore igjen (5 tacos + medium Cola pa tacobell er thumbs up). Men jeg ble dradd ut av elendigheten da Marilee dukket opp. Hun er min vertsmor i en uke mens the Worley-Hagens chiller pa Hawaii. Hun er, var, og kommer nok alltid til a vare en av de mest godhjertete menneskene jeg har mott. Hele familien er knall, og jeg henger ut med hennes to sonner (Cody 16 og Lucas 18) og deres venner heile tio. Jeg kunne fint oppholdt meg her i mer enn en uke. Vi har allerede vart pa 30 miles sykkeltur og deep sea fishing de siste dagene. Fisketuren varte vel i rundt 5 timer, og jeg fikk vel omkring - en fisk. Noe som nermest var deprimerende. Sykkelturen var herlig, vi syklet til Laguna Beach og tilbake. Den var kanskje litt lang, i og med at bakenden min har det vondt for a sitte selv i en myk sofa. Men men -
Jeg er i USA, har det herlig og er pa vei ut til badebassenget i hagen.
Eventyret er igang.
Da vekkerklokken lyste og skrallet natt til Onsdag forigje uke, skjedde det noe. Av en eller annen grunn hadde jeg ikke tenkt sa mye rundt hva jeg egentlig begav meg ut pa. Men samtidig som volumet fra den noksa irriterende vekkerklokken steg, innsa jeg samtidig i storre og storre grad hva jeg faktisk holdt pa med. Klokken var halv fire, jeg hadde sovet i to timer og var pa vei til USA! Etter det husker jeg faktisk ikke en dritt for jeg omsider satt pa flyet til Gardermoen. Om dette kom fra nervositet tviler jeg pa, jeg hadde heller satt en knapp pa at jeg sov.
Like plutselig som det hadde gatt opp for meg hva jeg holdt pa med, stod jeg pa Gardermoen. Jeg ble blandt annet rundlurt av Narvesen som solgte meg en bedriten brun salat for 79kr. Etter fiaskoen seg jeg rundt og fant til slutt motestedet og kom i prat med de andre AFS'erne. De var faktisk alle meget hyggelige, og jeg kan vel nesten si at vi koste oss der vi stod og pratet om hverandres vartsfamilier.
Na hadde jeg forovrig folelsen av a ha vart vaken alt for lenge, sa jeg ponsket ut en ganske sa finurlig plan om a sove pa vei til London. Men hver gang jeg sovnet, falt et lem ut i midtgangen som ALT for ofte ble patruljert av en rimelig tykk flyvertinne som jeg faktisk ble imponert over at klarte a manovrere seg fram og tilbake i flyet. Men for at dette tykke mennesket skulle klare a skvise seg gjennom den trange midtgangen, kunne verken mitt hode, arm eller fot henge dinglende ut fra setet. Jeg ble derfor pent vekket med et tikk takk pa hodet med en hyppighet pa rundt hvert 5te min, og bestemte meg til slutt for a holde meg vaken.
Av ren latskap, og kanskje litt for a spare dere fra a lese en hel del med dritt, spoler vi fram til flight B269 straight to US of A. Jeg hadde sett meg lei av tykke flyvertinner og dumme serveringstraller, og satte meg derfor innerst. Et stort og uflaut faen jallet i det to etasjers flyet idet jeg dro fram mp3 spilleren og pa brutalt vis fant ut at jeg hadde mistet en propp til headsettet. Pa toppen av det hele hadde jeg glemt a sette den pa lading kvelden for, og den hadde batterilevetid pa 30 %. I mit stille sinn tenkte jeg noe i denne duren: javel, det kan ikke bli verre". Men det ble det. Til ingens overraskelse falt jeg i dyp sovn, eller ordet transe vil vel kanskje beskrive min tilstand bedre, og gikk glipp av foringsprossessen. Da jeg vaknet hadde jeg drept for sette tennene i den plastikkmaten som serveres pa fly. Too late.
Pa L.A X (flyplassen i L.A) ble vi vel mottat av AFS USA. Bussen som gikk til hotellet hvor vi skulle tilbringe natten var full. Jeg og to andre jenter fra Italia ble tatt under vingene til Martha. En AFS legende om sa kan sies. Men dette sparte ikke nesen min fra den INTENSE lukten av kattePISS som la spredt som en tykk take i hele huset. Heldigvis ble jeg forflyttet videre til hennes datter samme kveld, det ble ikke italienerne. Jeg har sett dem siden, sa ja - de er i livet. Men jeg tviler pa at luktesansen deres virker i den nermeste framtid.
Stereotypen USA-underklasse ble definitivt confirmed da jeg ble servert fastfood bade til kvelds, frokost og lunsj. Noe jeg til min store forskrekkelse faktisk not, og gjerne kan gjore igjen (5 tacos + medium Cola pa tacobell er thumbs up). Men jeg ble dradd ut av elendigheten da Marilee dukket opp. Hun er min vertsmor i en uke mens the Worley-Hagens chiller pa Hawaii. Hun er, var, og kommer nok alltid til a vare en av de mest godhjertete menneskene jeg har mott. Hele familien er knall, og jeg henger ut med hennes to sonner (Cody 16 og Lucas 18) og deres venner heile tio. Jeg kunne fint oppholdt meg her i mer enn en uke. Vi har allerede vart pa 30 miles sykkeltur og deep sea fishing de siste dagene. Fisketuren varte vel i rundt 5 timer, og jeg fikk vel omkring - en fisk. Noe som nermest var deprimerende. Sykkelturen var herlig, vi syklet til Laguna Beach og tilbake. Den var kanskje litt lang, i og med at bakenden min har det vondt for a sitte selv i en myk sofa. Men men -
Jeg er i USA, har det herlig og er pa vei ut til badebassenget i hagen.
Eventyret er igang.
tirsdag 12. august 2008
Bay baj Norway !
Heisann og velkommen skal dere, han, hun, ihn, ihr, ihre og du være!
(For dere som ikke enda vet, skal jeg bo et år i USA, California som utvekslingsstudent).
Dette er da mitt nyeste prosjekt. Denne bloggen har som funksjon å holde både kjente og kjære oppdatert om hvordan mit liv i USA utarter seg. Det vil bli en slags digital dagbok som forhåpentligvis oppdateres i ny og ne. At interessen og skriveviljen kanskje etterhvert dabber av må ikke komme som noen overraskelse. Norsken min kan også vise seg å bli litt under average om noen måneder, men hva kan man forvente når språget ei skal brukes? Håper dere alle kan engelsk, for hvem vet - kanskje jeg slår over til amerikansk?
I skrivende stund er det intet mer enn FEMTEN timer til avreise. I kjent stil har jeg enda ikke begynt å pakke, men heyyy, jeg har begynt å vaske klær - beat that!
Jeg hører mange andre reisende whine over 20 kg grensen på flyene når de er vekke i uker. Jeg har derimot problemer med å overskride denne grensen selv når jeg er vekke et år. A real man travels light huh?
Etter mellomlanding i både Oslo og London vil jeg omsider være i California en eller annen gang. Hva som da skjer videre er litt uklart, men jeg ender til slutt opp i en familie på fire. Pappa, mamma og min søster blir byttet ut med Brad, Tracy, Jamie og Dane. Sistnevnte blir min amerikanske bror og er ett år eldre en meg. Søsteren (Jamie) går på College men kommer hjemom i helgene. Daddyboo (Brad) jobber og moderen (Tracy) steller huset.
Nå blir det en stund før vi sees igjen. Jeg forlater alt som heter Hp Compag 6715b her i Norge. Så dere får pent vente til en ny macbook er i hus. Da blir det desverre ingen Å Æ eller Ø, saa dere faar belage dere paa aa lese slik. Ønsk meg lykke til, men jeg får håpe jeg ikke trenger det.
Farvel Norge - takk for alt!
(For dere som ikke enda vet, skal jeg bo et år i USA, California som utvekslingsstudent).
Dette er da mitt nyeste prosjekt. Denne bloggen har som funksjon å holde både kjente og kjære oppdatert om hvordan mit liv i USA utarter seg. Det vil bli en slags digital dagbok som forhåpentligvis oppdateres i ny og ne. At interessen og skriveviljen kanskje etterhvert dabber av må ikke komme som noen overraskelse. Norsken min kan også vise seg å bli litt under average om noen måneder, men hva kan man forvente når språget ei skal brukes? Håper dere alle kan engelsk, for hvem vet - kanskje jeg slår over til amerikansk?
I skrivende stund er det intet mer enn FEMTEN timer til avreise. I kjent stil har jeg enda ikke begynt å pakke, men heyyy, jeg har begynt å vaske klær - beat that!
Jeg hører mange andre reisende whine over 20 kg grensen på flyene når de er vekke i uker. Jeg har derimot problemer med å overskride denne grensen selv når jeg er vekke et år. A real man travels light huh?
Etter mellomlanding i både Oslo og London vil jeg omsider være i California en eller annen gang. Hva som da skjer videre er litt uklart, men jeg ender til slutt opp i en familie på fire. Pappa, mamma og min søster blir byttet ut med Brad, Tracy, Jamie og Dane. Sistnevnte blir min amerikanske bror og er ett år eldre en meg. Søsteren (Jamie) går på College men kommer hjemom i helgene. Daddyboo (Brad) jobber og moderen (Tracy) steller huset.
Nå blir det en stund før vi sees igjen. Jeg forlater alt som heter Hp Compag 6715b her i Norge. Så dere får pent vente til en ny macbook er i hus. Da blir det desverre ingen Å Æ eller Ø, saa dere faar belage dere paa aa lese slik. Ønsk meg lykke til, men jeg får håpe jeg ikke trenger det.
Farvel Norge - takk for alt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
