Natt til Torsdag sovnet jeg med intet mindre enn intens techno pa ørene. For dere som lurer, istedenfor a sove, hørte pa techno i 5 timer.
Da jeg vaknet var jeg en maskin.
Jeg hoppet ut av sengen. Jeg stod midt pa gulvet. Jeg hadde nesten drept hunden med et flygespark men den spratt unna. Vekkerklokken ble slått av allerede før den ringte.
Det var i dusjen det sakte gikk opp for meg. Jeg hadde vaknet FØR vekkerklokken. Jeg hadde statt opp uten a trykke snooze 4 ganger, jeg hadde 50 minutter mer enn vanlig til a gjøre meg klar. Uten videre somling eller dritt var jeg allerede pakledd. Jeg svelgte en frokost uten a tygge sa mye som ett eneste tygg. Jeg var klar for skole, men det var 40 minutter til avgang.
Nei du vil ikke tro det.
Jeg gjorde lekser. Jeg gjorde lekser klokken halv 7 en torsdag morgen.
torsdag 16. oktober 2008
Tsjohei
Jeg vill bare offisielt erklere at jeg ikke spiller rock band lengre. Eieren av spillet dro av garde til college, og det samme gjorde mitt hap om a bli rock star. Jeg er tilbake fra den visuelle verden, believe it or not.
Stay tuned
Stay tuned
mandag 6. oktober 2008
Rock band - morsomt?
uhrm, ja.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg satt meg ned med en trommestikke i hver hand, fullt klar over at min rytmesans ikke ville kope med vanskelighetsgrad expert. Likevel var folelsen av udugelighet sterk da jeg tapte etter rundt 10 sekunder.
Da jeg omtrent 30 minutter og 5 sanger senere satt med blemmer i hendene, forstod jeg at nok var nok.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
The show must go on.
Jeg har ingen idé om det annerkjente musikkspillet rock band er kommet ut i Norge enda. I usa er det, og jeg satt meg ned pa trommene i går, natt til mandag. Guitar heroman som jeg en gang var, gjorde opplevelsen nermest nostalgisk der jeg sa hvite, rode, gronne og bla striper fyke rundt pa skjermen.
Jeg satt meg ned med en trommestikke i hver hand, fullt klar over at min rytmesans ikke ville kope med vanskelighetsgrad expert. Likevel var folelsen av udugelighet sterk da jeg tapte etter rundt 10 sekunder.
Da jeg omtrent 30 minutter og 5 sanger senere satt med blemmer i hendene, forstod jeg at nok var nok.
La meg si det slik: jeg hadde og har ingen forhåpninger om å ikke bli avhengig. Om jeg ikke blogger og holder meg unna sosiale netverk en tid framover vet dere hvorfor - jeg spiller rock band.
The show must go on.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
